Australias ullindustri er enorm. Halvparten av verdens totale produksjon av merinoull foregår i Australia¹ og nesten alle australske bønder benytter en metode som kalles "mulesing”.

Hva er ”mulesing”?
Mulesing er en 90 år gammel tradisjon. Merinosauen er avlet opp for å produsere maksimalt med ull. Huden ligger i folder på dyrene og foldene gir mer plass for ull – de blir mer produktive. Fordi ulla også vokser tett rundt baken på dyrene, fester urin og avføring seg i ulla. For fluelarver er den våte ulla og hudfoldene det perfekte klekkested. Fluelarvene kan spise sauen levende - et ekstremt smertefullt angrep. Måten de Australske bøndene løser problemet på er å skjære bort hudfoldene på baken. Dette gjøres uten bedøvelse. Se video fra Sveriges TV4, Kalla Fakta, 24. februar – om du orker.

Det er ikke vanskelig å tenke seg hvilke smerter dette påfører lammet. Det kan ha vondt i uker etterpå og det kan gå betennelse i det åpne såret. Sveriges TV4 tok opp dette temaet 24. februar og 2. mars. Dagbladet har fulgt opp saken i Norge.

Hva kan du gjøre?
Send e-post til kjeskjeder og -merker i Norge.
Fortell hva du mener om saken og be om svar på hva virksomhetene har tenkt til å gjøre med det.

Spør i butikken
Hvilken type ull er dette (det er ikke alltid oppført)? Hvor kommer ullen fra? Hvordan har dyrene blitt behandlet?

Ikke kjøp merinoull
Hvis du vil være sikker på at plaggene du kjøper ikke kommer fra dyr som har blitt utsatt for kirurgiske inngrep uten bedøvelse, skal du ikke kjøpe merinoull, med mindre butikkpersonalet kan bevise at ullen er produsert på en dyrevennlig måte.

Spør etter økologisk ull
I økologisk produksjon forekommer ikke denne type dyremishandling.

Meld fra til Etiskforbruk.no om du mistenker noen for å bruke merinoull uten garanti mot dyremishandling
Disse virksomhetene hevder de ikke har merinoull fra dyr som har blitt mishandlet

Støtt PETAs kampanje
Send e-post til Australias statsminister og be om en slutt på dyremishandlingen.

Alternativer til mulesing
Australske bønder hevdet i intervju med TV4 at det er umulig å få bukt med fluelarveangrep på andre måter enn de gjør i dag. Dette betyr ikke annet enn at alternativene er dyrere. Det finnes flere muligheter, blant annet kan det behandles og forebygges med medikamenter, noe den australske ullindustrien selv viser til.

Om merinosauen
Merino produserer veldig fin ull. Fibrene er veldig tynne. Det gjør den så myk at den blir brukt i undertøy, baby-, barnetøy og andre myke strikkeplagg. Merinoullen brukes også i blandingsprodukter for å myke opp hardere ulltyper. Den fineste merinoulltypen blandes gjerne med med silke og cashmere. Den norske ulla er i sammenligning mye grovere og brukes mest til strikkeprodukter (garn) og tepper.
Merinosauen blir klippet en gang i året og leverer 4-6 kg ull.

Fluelarver er et problem i alt sauehold, også i Norge, men omfanget er spesielt stort på merinosauene, på grunn av hudfoldene, og spesielt stort i Australia. Uruguay, Sør Afrika og New Zealand er andre store merinoprodusenter, uten de samme store problemene med fluelarver. Australia er ikke merinosauens naturlige habitat (Kilde: Kalla Fakta, TV4) – derfor er fluelarvene et større problem der. Merino-sauen ble innført til Spania på 1200-tallet og videre til Australia i 1788².

Ingen lov mot mulesing
Ullproduksjon er en av Australias aller viktigste industri med 45 000 farmer, 115 millioner dyr³ og 100 000 sysselsatte⁴. Australia produserer 25 prosent av verdens ullproduksjon og halvparten av merinoullproduksjonen. Det finnes ingen lov som forbyr mulesing i Australia.

Den internasjonale dyrevernorganisasjonen, PETA (People for Ethical Treatment of Animals), presset i 2007 fram en avtale mellom aktørene i Australias ullindustri.⁵ Avtalen, inngått 29. juni 2007, sier at mulesing skal opphøre i løpet av 2010, forutsatt at PETA fryser boikottkampanjen de har ført mot australsk ullindustri siden 2003. PETA sier i intervjuet med Kalla Fakta at de tviler på at 2010 blir en endelig dato for opphør av dyreplageriet og lover at boikottkampanjen mot Australsk merinoull vil pågå så lenge lammene må gjennomgå mulesing.⁶

Merinoullen på det norske markedet
Importen av merinoull til Norge foregår via lavkostland som produserer klærne for eksport til vesten. Det finnes derfor ingen importstatistikk over plagg laget av merinoull fra Australia. Er plagget produsert i Kina, forsvinner merinoullens opprinnelse: ”Made in China”.

Det finnes imidlertid verdensstatistikk på merinoullproduksjon. Australia er verdens største produsent av merinoull. Mer enn 50 prosent av verdens merinoull produseres i Australia og Australia eksporterer halvparten av ullen til Kina. Hvis vi ser på importstatistikken av ullklær til Norge, finner vi at Norge i 2007 importerte til sammen litt under 2000 tonn ullklær totalt (Kilde: SSB). Av dette ble ca halvparten importert direkte fra Kina. (Hvilke halvfabrikkerte klær som blir eksportert til andre land for ferdigstillelse, er det vanskelig å skaffe oversikt over.)

Det er med andre ord stor sannsynlighet for at dine og dine barns merinoullklær – enten ren merinoull eller blandingsprodukter – har opprinnelse i Australia.

Bønder i kryssild
Det er ikke første gangen australske bønder blir konfrontert med dette. I 2003 var det et stort opprør mot dette i USA og Storbritannia. Med unntak av et par små blaff har det vært stille rundt dette i Sverige og Norge – inntil nå.

PETA er den dyrevernorganisasjonen som har jobbet med dette over lang tid. Kampanjen SaveTheSheep.com oppfordrer til boikott av Australs merinoull. Pink og Joaquin Pheonix er blant celebritetene som støtter PETAS aksjon.

I Norge har Kari Traa, som bruker mye merinoull i egen kolleksjon, og hennes produsent Janus boikottet merinoull fra Australia. 17 kleskjeder har tatt affære etter avsløringene i Kalla Fakta.

Oppmerksomheten rundt dette i Sverige og H&M boikott har ikke gått upåaktet hen i Australia. Det australske jordbruksdepartementet har besluttet å slutte med mulesing på sine forskningsstasjoner.⁷

Den norske landbruks- og matministeren, Terje Riis Johansen, sier til Dagbladet.no at han vil "ta et initiativ overfor dem han vet er involvert i denne type import og produksjon." I dag finnes det ingen lov som regulerer import og omsetning av produkter som kommer fra mishandlede dyr. Arbeidet med ny lov om dyrevelferd er i gang. I følge ministeren legges det opp til at Norge kan regulere omsetningen av produkter fra dyr ut fra hensynet til dyrevelferd for å hindre at produkter fra dyr som har blitt utsatt for vanstell eller uforsvarlig aktivitet, blir omsatt på det norske markedet.⁸

Kilder

1. Wikipedia
2. www.merino200.com/#/history
3. Woolproducers
4. Kilde: Kalla Fakta
5. Avtalen mellom PETA og Australsk ullindustri (PDF)
6. SaveTheSheep
7. Expressen
8. Stortingets spørretime, 5. mars