Med to hederlige unntak er norske produsenter av fritidsklær lite opptatt av etikk. I en undersøkelse gjennomført av Framtiden i våre hender og Rene klær-kampanjen viser en tilnærmet samlet bransje at de ikke tar arbeidernes rettigheter på alvor gjennom manglende etiske retningslinjer, få kontroller og lite åpenhet om det etiske arbeidet.

Undersøkelsen «Etikk – en fritidssyssel?» setter søkelyset på det etiske arbeidet til ti norske fritidsmerker. Kun to av disse merkene utmerker seg med å ha et aktivt etisk arbeid og åpenthet med blant annet offentlige leverandørlister og tilgjengelige etiske retningslinjer. Stormberg og Helly Hansen er i en klasse for seg selv, men også disse selskapene har rom for forbedringer.

- Har ikke tid

Noen andre selskaper har etiske retningslinjer, men svært mange har liten oversikt over arbeidsforhold og underleverandører, manglende kontroll og og åpenhet om det etiske arbeidet.

Verst er Devold, Swix, Alco og Bergans. Ingen av disse kan vise til etiske retningslinjer. Bergans «hadde ikke tid» til å svare på de 26 spørsmålene om produksjonsforhold, etiske retningslinjer, kontroll og oppfølging, samt deres relasjon til sine leverandører, på tross av at de fikk lang utvidet svarfrist. Tilsvarende undersøkelse fra 2001 viser at Bergans ikke har gjort noen vesentlige forbedringer på åtte år.

Sterk økning

Fra 2001 til 2005 har importen av fritidsutstyr blitt fordoblet, og dette indikerer en kraftig økning i forbruket. Over halvparten av all klær som importeres til Norge produseres i Kina, etterfulgt av andre asiatiske lavkostnadsland. Norske produsenter av fritidsklær har hatt stor suksess i utlandet med sine merker, og i likhet med resten av klesbransjen har store deler av produksjonen blitt flyttet til lavkostnadsland. Produksjonsforholdene i disse landene preges av blant annet lave lønninger, mye overtid og forbud mot fagforeninger, og det er heller uvanlig med mer alvorlige forhold som barnearbeid, diskriminering, tvangsarbeid og farlige arbeidsforhold.

Flertallet av selskapene i rapporten har generelt svake etiske retningslinjer og mangelfulle rutiner. Mange av selskapene har lite åpenhet om etikkarbeidet og hvilke leverandører som benyttes.

Stått på sidelinjen

Carin Leffler i kampanjen Rene klær er forbauset over at bransjen ikke har kommet lengre. «De har hatt rikelig tid til å jobbe med etikkspørsmål, både å formulere etiske retningslinjer og følge de opp. Dette viser at de har ståttt ganske passive på sidelinjen», sier hun til Etiskforbruk.no. Hun mener det er stor grunn til å tro at det skjer alvorlige overtramp mot arbeiderne på fabrikkene som produserer norske fritidsklær. «Det er store muligheter til at det skjer», sier Carin Leffler, og påpeker at etikkarbeidet er risikominimalisering. «Jo mer fokus på etikk i selskapet, dess lavere risiko for at kritikkverdige forhold skjer».

Carin Leffler mener det er tre ting disse aktørene må få på plass. «Først må de få på plass etiske retningslinjer, og selskapene må gjerne inngå i et flerpartsinitiativ slik som Initiativ for etisk handel. En tredje ting er å satse på åpenhet, slik som Stormberg og til en viss grad også Helly Hansen gjør. Stormberg har ikke tapt en krone på sin åpnehet, tvert imot», sier hun.

Forfatterne i rapporten har hatt få muligheter til å etterprøve svarene i spørreundersøkelsen. Det har ikke vært praktisk mulig å gjennomføre undersøkelser på fabrikklokaler, både på grunn av kapasitetshensyn og at produsentene er lite villig til å offentliggjøre sine leverandører i Asia.

Disse er verst – og best

Her er Etiskforbruk.nos rangering av norske leverandører av fritidsklær basert på undersøkelsene i rapporten:

	Best
	Stormberg + Offensiv etikkarbeid. Gode etiske retningslinjer som gjelder hele leverandørkjeden. Foretar uanmeldte besøk. Offentliggjør sjekklister og kontrollrapporter. Åpne leverandørlister. Betaler dobbelt av minstelønn. Tilrettelegger for parallelle organisasjonsmuligheter i Kina.
	Helly Hansen + Bevisst etikkarbeid. Åpen om leverandører. Egne og eksterne kontroller.
	Ikke godt nok
	Norrøna + Har etiske retningslinjer og foretar uanmeldte besøk. – Mangler oversikt over produksjonsforholdene. Ingen strukturerte eller uavhengige kontroller. Offentliggjør ikke leverandørliste.
	Gresvig + Har etiske retningslinjer som alle leverandører må undertegne. Følges opp ved besøk. – Ingen kontroll av retningslinjer. Minstelønn er standard. Vil ikke gi leverandørliste. Ingen uanmeldte besøk.
	BJ Sport + Har få leverandører. Eksterne kontrollører av leverandørene. – Har ikke utlevert etiske retningslinjer. Minstelønn er OK.
	Dale of Norway + Har få leverandører. Noe etisk bevissthet, blant annet i forhold til pris og leveringstid. – Har ikke utlevert etiske retningslinjer. Mangler oversikt over sentrale forhold. Ikke åpne leverandørlister. Minstelønn er OK.
	Verst i klassen
	Devold + Kontroller ved besøk. – Vil ikke oppgi etiske retningslinjer eller sjekklister, selv om de oppgir at disse gjelder for alle underleverandører. Ingen uanmeldte besøk eller kontroller. Offentliggjør ikke leverandørliste.
	Bergans + Langvarige kontraksforhold og mange besøk på fabrikker. – Ingen etiske retningslinjer eller kontrollrutiner. Ville ikke svare på undersøkelsen. Lukket. Ingen forbedring fra tidligere undersøkelser.
	Alco + Få hovedleverandører. Kontroller ved besøk. – Har ikke etiske retningslinjer. Svake rutiner for oppfølging av etikk. Ikke åpne levarandørlister.
	Swix – Har ikke utarbeidet etiske retningslinjer på tross av mangeårig medlemsskap i Initiativ for etisk handel. Mangler oversikt over arbeidsforhold nedover i leverandørkjeden. Oppgir ikke leverandører. Svake kontrollrutiner.

Rene klær-kampanjen oppfordrer deg til å sende e-post til leverandører av fritidsutstyr. Les mer om framgangsmåten her.
Les også hele rapporten: «Etikk – en fritidssyssel?»

(Foto: doglotion/Flickr)